Skolestart, ny familie og alt det dærre.. :P

Hei igjen.
Jeg har endelig fådd meg en ny vertsfamilie, men det tok litt tid, og det var mye fram og tilbake. Og den fram og tilbake turen var ikke så morro! Den gikk slik.

Jeg bodde hos en venn i over ei uke, men kunne ikke bo dær lenger, siden vi hadde ikke gjort noe papir arbeid eller noe får at hun skulle kunne ha meg lenger, hun hadde heller egentlig ikke plass til meg, men var så grei å tok meg inn.

Under oppholdet hos han vennen min, fikk jeg 3 familie tilbud, men alle de var "reise folk" og skulle bort en eller anna gang i året, og sklle være borte en del over en lang periode, så ingen kunne. De hadde ikke tid til en elev, men de ville gjerne ha en fordi. Men siden det ikke passet inn på timelisen deres, så gikk det bare ikke. Å dette begynte å irritere meg en del. Jeg fikk beskjed om at de og de ble GARANTERT å ta meg inn. De ga meg dette stort håpet. Men så etter en liten stund ble det håpen borte bø. Men som jeg sa, jeg kunne ikke bo lenger hos kompsen min, så jeg fikk plutselig en kveld, ca klokken 22.00 en telefon fra områdes representanten min om jeg skulle flytte inn hos en ennen områdes representant i morgen, og bo dær i 2 dager slik at hun kunne bli kjent med meg, og hjelpe min områdes rep. med å finne meg en plass å bo. Så hun hentet meg klokken 07.00 om morgenen!.. Å stå opp tidlig var ikke det verste den dagen, det var nemmelig kirke!!!.. Det måtte jo så klart være på en søndag! Da områdes rep. kom, sa hun at jeg måtte skifte, jeg spurte hvorfor?.. "Fordi du skal i Kirken :P!".

Jeg satt i Kirken i 2 stygge timer, en mormoner kirke(Dere vet de som kommer på døren klokken 08.00 om morgenen og forteller om Jesus og annet piss), og jeg trodde aldri det skulle ta slutt. Da kirke sermonien var ferdig begynte jeg å gå mot døra, meeeeeeeeen tror du ikke jeg måtte gå på søndags skole også? Den varte også i 2 timer, å det var ilage en donge 14 åringer!

Da jeg endelig hadde kommet meg ut i dagslyset og inn i bilden med hun andre områdes representanten som viste seg til å være en jævla hurpe, ei stygg hyper kristen megge! Vi kjørte bort til dær hun bodde, turen tok ca 1,5-2 timer, og det var et mareritt! Det eneste hun gjorde var å kjefte på meg, å fortelle meg hvordan en utv. elev skal oppføre seg. Hun sa at en utv. elev ikke har låv til å si i mot noe. De skal bare smile å godta det som skjer, å har de andre feil, skal vi bare si unskyld selv om vi har rett... For de som kjenner meg så vet de kanskje at jeg har et sjegg og bart. Jeg har sjegg og bart siden jeg liker det, ikke nå annen spesiel grun. MEEEN! Hær er det som gjorde hun til ei skikkelig megge!... Hun sa at jeg så alt for "rebel" ut. Og en vertsmor vil ikke ta inn en ungdom som ser ut som en voken, nei, hun vil ha en glattbarbert ongdom. (Husk at denne dama er hyper kristen) Da vi ankom huset hennes begynte hun å mase på meg om at jeg skulle barbere meg. Jeg nektet såklart.. Men denne megga(Det er kallenavnet hennes) kan væte skikkelig bitchy! Hun sa at hvis jeg ikke barberte meg, så klarte hun ikke å skaffe meg en vertsfamilie som ville ha meg. Så dagen etterpå begynte hun å mase enda mer, å jeg skulle bare som over der ei natt til. Så denne megga ble ENDA mer bitchy! Hun sa hvis ikke jeg barberte meg, så klarte hun ikke å finne meg en familie, og dermed måtte hun sende meg hjem. Skittende triks... Megge! Såååå... Hun sendte meg på badet, og jeg måtte barebere meg. Hun ville også at jeg skulle klippe meg, altså snaue meg å få en sånn militær sveis, siden det er det de fleste guttene i Amerika har sa hun. Men ikke faen! Jeg har ennå håret mitt. Et par timer senere så kom dattera hennes inn i stua, og hun så litt av tattoveringa mi, å spurte om hun kunne få se den. Ikke så lurt gjort av henne... Hun områdes rep. kom så klart også å så på den. Å hun ble ikke noe blid. Samme dag fikk hun megga ei mld fra den aller første versfamilien min, de sa at de savnet meg, og ville ha meg tilbake...ummm... Tror ikke det du! Ongen deres trengte sikkert bare noen å leke med. Så No thanks!

Dagen etterpå hadde hun plutselig funnet meg en midlertidig familie, det var hos en av lærerne på skolen i området. Jeg skulle bare bo dær i ei uke max. Jeg bodde dær i ca 2 timer, å så kom hun å hentet meg igjen, for hun hadde funnet meg en familie. Bare sånn plutselig. Denne familien er ganske så bra. Det er lenger ut i ødemarken enn aller første gang, fra den jeg familien jeg bodde hos første gang. Denne byen jeg bor i nå er en spøkelses by! Det er ABSOLUTT INGENTING å gjørt hær. Siden sommeren er over, så er de fleste utesteder,butikker og aktiviteter stengt. Og opner ikke før i juletiden. Så denne kan bli interesant.

Familen jeg bor hos nå er super, huset er kjempe fint, litt lite, men det teller ikke i det hele tatt. Vertsforeldrene min er et gammelt ektepar, de er 62 og 64 år gammel. De er kjempe snille, lar meg gjøre så å si hva jeg vil, de tror ikke på gud eller noe sånt, ber ikke før maten, går ikke i kirken, og smiler å ler hele tiden. Jeg deler rom ilage barbebarnet deres, han bor ikkje hjemme siden han klarer ikke familien sin. Han heter Andrew Martin, han er 18 år, og står for kjøringa for dit vi drar. En grei kar.

Så jeg har endelig begynt på skola i denne døde byen, skola er helt ok, 600 elever, og rekord tall på utv. elever... Vi er 9 utv. elever fra hele verden.. ingen fra samme plass, så det er jo litt kult da. Jau jau... kommer ikke på mere å skrive så det kommer senere da:P