lørdag 30. august 2008

Skolestart! ^_^b

Skolen har "endelig" begynt, og jeg har ennå ikke fådd ny vertsfamilie. Det ble mye styr om ny vertsfamilie hær, først var det en familie i Gray, så Portland, så en familie i den byen jeg allerede er i. Men så kunne de plutselig ikke ta meg inn. Siden alle familiene er "reisefolk". Så de skulle bort senere i året på lange turer, å kunne derfor ikke ta meg inn :(. Men den familien jeg bor hos nå kan ikke ha meg stort lenger. Siden dette ikke er en dobbel plassering. Så muligens om et par dager, så får jeg ny familie, siden jeg ikke har lov til å bo hær så lenge.

Men.. Skolen har begynt, og det er jo på en måte en bra ting. Det er jo abselutt ingenting å finnepå hær, så skolen blir for håpentligvis å ta opp mesteparten av tida mi. Vet ikke om det er en bra ting da XD. En dum ting er bare det at skolen begynner kl 07.30!!! Det er alt for tidlig! Men den er ferdig kl 14.05 da :P. Hmmm... min første skoledag, på en fredag, SUPERT! :D + at vi har fri på mandag siden det er en teit Amerikansk helligdag :D... Min første skoedag var helt ok, alle de andre begynnte kl 08.00 bortsett fra meg! Siden jeg hadde ikke fådd utdelt fag ennå. Så jeg hadde time hos rådgiveren(hun som fikser timplaner) kl 12.00, så ca kl: 12.30 begynte min skoledag. Jeg hadde matte, og engelsk hvor vi hilste på lærerne, og ble kjent med elever.

søndag 24. august 2008

Family fun.. :D

Nå har jeg vært i en fornøyelses park, og på mange kjøpesentrer og vi hadde det kjempe kult. Vi overnattet på et veldig fint hotell, og hadde det kjempe supert. Dette hadde aldri kommet til å ha skjedd hvis jeg hadde bodd hos den gamle familien min. Jeg skal bo hos denne familien i ca max ei uke, til STS/CCI får ordnet meg en ny vertsfamilie. Hun områdelederen sier at hun kanskje har en familie til meg i en annen by som heter "Gray" tror jeg. Hvis jeg ikke har fådd en familie innen skolen begynner, så blir jeg å begynne på denne skolen i mellomtiden.

fredag 22. august 2008

Linker til bilder...

Hær er det noen linker dere kan trykke på å se hvordan jeg bodde i det første huset, husk at bildene er tatt med et kamera med flash, så det skjuler en del av detaljene som gjør det utrivelig å bo dær.


http://img356.imageshack.us/img356/3678/sdc10010ce1.jpg

http://img102.imageshack.us/img102/9910/sdc10009di5.jpg

http://img205.imageshack.us/img205/1096/sdc10011do7.jpg

http://img102.imageshack.us/img102/2504/sdc10014ua4.jpg

http://img102.imageshack.us/img102/2048/sdc10015ky9.jpg

http://img102.imageshack.us/img102/2837/sdc10016ee8.jpg

http://img205.imageshack.us/img205/3927/sdc10017os6.jpg

http://img356.imageshack.us/img356/7996/sdc10018qt9.jpg

http://img102.imageshack.us/img102/9295/sdc10020qg4.jpg

http://img356.imageshack.us/img356/942/sdc10019el2.jpg

http://img205.imageshack.us/img205/9628/sdc10021px2.jpg

http://img135.imageshack.us/img135/5352/sdc10022jm1.jpg

http://img135.imageshack.us/img135/5976/sdc10028qi5.jpg

http://img102.imageshack.us/img102/7062/sdc10030lw0.jpg

http://img210.imageshack.us/img210/6405/sdc10031vs2.jpg

http://img210.imageshack.us/img210/8471/sdc10032lk3.jpg

http://img171.imageshack.us/img171/694/sdc10008nf6.jpg

http://img525.imageshack.us/img525/2336/sdc10033jz8.jpg

Endelig ferdig med den vertsfamilien! =D

Jeg har ENDELIG flyttet ut av det galehuset! :D Jeg har nå flyttet inn hos en kompis som allerede har en tysk utv. student boende hos sæ. Hær skal æ bo i ca ei uke, tel æ får mæ en ny familie. Den nye familien min kommer ikke til å bli i den samme byen... den blir ca 1-1,5 time fra denne byen. Å det er en ganske bra ting. Før da trenger jeg ikke å tenke på å møte på den gamle vertsfamilien. Så nå bor jeg hos en familie som er OK i hode, og disse folkene er kjempe snille. Det var faktisk vertsmoren i denne familien som hjalp meg med å komme meg ut der i fra :P

tirsdag 19. august 2008

Fikk kjeft for første gang å det var ILLE!.. De tok helt av.. 8,(

Hei igjen.
Jeg har nå vært i USA i 7 dager, å jag trives IKKE! Og dette er grunnen.
Jeg har ikke vært hær lenge, å nå har de allerede begynt å kjefte på meg. De skulle kjøre meg til fotball treningen, jeg hadde bare te tenkt å se på denne treningen, så kanskje jeg lærte mere av det. Å det viste vertsfamlien. Så før jeg går ut av bilen, spør hun vertsmora om jeg skal se hele treninga, eller om de skal sitte å vente på meg. Jeg sier kanskje jeg ser hele, men etterpå så skal jeg ta meg en liten spasertur i byen, for å prøve å bli kjent med byen. "Det er helt ok" sier hun vertsmora. Så spør hun om jeg har nommeret deres, jeg sier jeg bare har hus nommeret, så hun gir meg visit kortet hennes med mobil nommeret og hus nommeret hennes. Så etter treningen gikk jeg med en liten tur, og stoppet på McDonald's for å få noe å drikke, og så ringte jeg vertsfamilien og spurte om de kunne komme å hente meg. Når vertsfaeren kom, så sa han at han var kjempe sur på meg siden jeg ikke hadde sakt at jeg skulle gå en tur etter treningen. Og han hadde letet over hele skolen etter meg! Så nå var han skuffet og sur!..sa han.. Så jeg forklarte han at jeg hadde sakt til vertsmora at jeg skulle gå meg en tur etter trening. Så snart vi kom hjem sa han til henne at jeg hadde sakt at jeg skulle gå en tur, og hun hadde ikke sakt noe til han. Å da ble hun rasende! Hun sa at jeg IKKE hadde sakt noe slikt til henne. Så jeg sa til henne at jeg er 100% sikker på at jeg sa det, og du ga meg til og med visit kortet ditt. Men hun nektet. Jeg spurte om de hadde nommeret mitt, men neeeeei, det hadde de ikke. Så jeg sa jeg kan skriev det ned til dere nå med en gang sånn at dere har det. Men neeeeeei, de ville ikke ha det nå med en gang. Å de som whinet om at de ikke kunne ringe meg, ville plutselig ikke ha nommeret. Så hun vertsmora bare ignorerte hva jeg sa, så jeg gikk opp på rommet mitt.
Ett par minutter etterpå kom vertsfaren opp på rommet mitt å spurte om jeg ikke ville komme ned å joine dem å de andre (de andre er noe de kaller "small group", det er de folkene de møter i kriken hver søndag som er kommet over, ca 15 stk.). Jeg sa jeg ikke kjente nån av vennene deres, og det var jo bare voksene dær. "Nei sier han vertsfaeran, det er også barn dær". "ja, små onger, sier jeg". Å da klikker han fullstendig! "Så mine venner er ikke godt nok for deg, du sier du vil møte folk, men MINE venner er ikke godt nok?! sier han". Nei, jeg sa ikke det, sier jeg. Men før jeg rekker å si noe annet, så bare stormer han ut av rommet i sinne. Jeg bare lukker døren, og fortsetter med mitt. 5 min senere kommer vertsmora opp, og spør om ikke jeg skal komme ned å joine de andre. Jeg ber henne vente litt, så kommer jeg straks. Jeg går ned, og hilser på alle, kun for å gjøre vertsfaren blid. Etter ei lita stund ringer områdes representanten meg, å sier hun vil snakke med meg om hva som har skjedd i dag. Siden vertsfamilien hadde ringt henne å sakt jeg hadde stokket av uten å si hvor jeg gikk.
Så jeg bad henne om å komme å hente meg, sånn at vi kunne snakke litt. Og hun forklarte meg at jeg kunne stole på henne, at hun ikke ble å si noe til familien, om hva jeg sa om dem til henne. Jeg snakket med henne i ca 2 timer på McDonald's om hvor jævlig jeg har det hær, og hun skal se på det med å få byttet familie, men det kan ta litt itd..må vente til skole begynner..(10 dager :-(... )

fredag 15. august 2008

Mine første dager i USA

Jeg reiste fra Oslo-London-Chocago-Portland ME.

Når jeg ankom Chicago måtte jeg vente dær i nesten 4 timer før neste fly kom. Det var egentlig helt ok, vanligvis er det møkk kjedelig, men det var litt godt akkurat dær å da. Jeg fikk heller ikke bagasjen min med på flyet, flyet var vistnok fult. Så det kom på neste fly, så jeg måtte vente i ca 2 timer før jeg fikk bagasjen min. På flyplassen satt jeg ilage den svenske, og den norske STS reiselederen. Det gjorde oppholde veldig mye bedre. Istede for å sitte dær helt alene, og de viste alt. Så jeg trengte ikke bekymre meg om noe som helst.

når heg ankom Portland, en liten by i Maine, hadde jeg sommerfugler i magen, for jeg viste at vertsfamilien ville stå dær å vente. Jeg ankom i et lite fly, sikkert rundt 30-40 stykker i flyet, så byen var neppe noe stor, siden det var så små fly som bringte folk nedover. Nesten som Svolvær med de små Viderø flyene. Da jeg kom ut av flyet, og gikk et par meter ut. Så så jeg vertsfamilien min med en gang. Flyplassen var ikke mye større enn den vi har hjemme, så det var nesten ikke noen folk dær. Jeg gikk mot rulletrappa, og de sto rett nedenfor. "shit shit shit nå skjer det!" var det eneste jeg tenkte!. Når jeg endelig hadde kommet ned trappa hilste jeg på familien, og begynte å gå mot bagasje båndet. Det tok litt tid før båndet begynte å bevege seg, så jeg fikk små chattet litt med familien i mellomtiden.

Etter at jeg hadde fått bagasjen min, gikk vi ut av flyplassen, og mot parkerings huset hvor de hadde bilen sin. Bilen var en valdig gammle bil, litt sånn Elvis-bil- stil. En sånn gammel typisk amerikansk bil.

Portland ligger ca litt over en Time kjøring (Amerikansk fart, sikkert 100+ km/t) fra byen Winslow, som jeg skal tilbringe ett år i. Da jeg ankom Winslow gikk vi ut å spiste før vi kjørte hjem, vi spiste så klart Burger. Amerikanere hmm... Da vi var ferdig med å spise, kjørte vi hjemover, turen dærifra tok ca 15-20 min. Det var bekke mørt, så jeg kunne ikke se mye til byen. Da jeg ankom huset,virket det helt ok, sånn typisk Amerikansk hus med det Amerikanske flagget hengende uttpå veggen. Men når jeg kom inn i huset, fikk jeg et stort sjokk!!!... Huset så litt ok ut på utsiden, men inni var det noe for seg selv!... Huset er rundt 110 år gammelt sier vertsfaren, men det ser faen mæ gammlere ut! Huset var i dårlig stand, kjøkkenet var stykt som faen får å si det lettvint, stuen hadde en flatskjerm, men så heller ikke ut, å det var nokså rotete overalt! Vertsfaren følte meg opp i andre etage, hvor jeg skulle sove. Andre etage var enda værre, det lå masse tre plater intill veggene, golvet er naturlig skittent, det er ødelagt og stykt. Vi nermet oss rommet mitt.

På mail hadde de sakt at de hålpå å ordne rommet mitt, de skulle sette inne ei seng, en komode, en otterman (en puff), og en stol. De spurte også om hvordan farge jeg likte best. For hun vertsmora skulle male rommet mitt....sa hun. Da jeg opnet rom døra fikk jeg enda et kraftig sjokk! stolen og puffen var sikkert lika gammel som huset, og senga så ut som ei gammle sykeseng, den hadde hjul under, med en stygg madrass. Og oppå den madrassen var det en littnyere madrass, med noen gammle lakene over. Senga ble ca en halv meter høy, og den er også for liten. Når jeg har hode midt på puten, så stikker føtterne mine uttafor sengekanten. Helt fra ankelen å nedover er utter for senga. Så den er ALT for liten. Klesskapet ser faen ikke ut. Det er bare ei stang midt i skapet, hvor jeg kun kan henge jakker, komoden min, som vi måtte hentet hos nån andre så faen ikke ut. den lå i en låve, den var full av støv og skit, så den måvaskes først, å den er stygg som faen! Rommet mitt har ei enkel lampe atme sengen, den den er også sikkert like gammel som huset. Og stikk kontaktene er sånn Amerikanske, så Norske kontakter funker ikke, så jeg måtte kjøpe et adapter, slik at jeg kan lade opp pcen. Hun versdama sa hun skulle male rommet mitt, meeeeeeennn... Hun fant plutselig ut at JEG skulle få male det, så kunne JEG få bestemme selv hvordan farge jeg ville ha, for noe piss!.. Jeg kommer ikke hit får å pusse opp mitt eget rom!

Så jeg bor ilage en liten skit onge på 10 år, og to foreldre på 44, og 45 år. Denne gutten er så ivrig etter å få en storebror, så han/ og vertsforeldrene tror vel at jeg skal være beste kompisen hannes. Han er en liten onge som man kan kalle "Sosial dom". Han mangler evnen til å være ilage andre folk. Og HAN skal liksom jeg være ilage? IKKE FAEN!

Denne familien er faen mæ noe for seg selv. De er en sprø familie, det kom også som et sjokk. De er nokså streng, men også EKSTREMT rar, og ikke for å nevne veldig kristene! De er veldig strenge når det kommer til oppdragelse til den lille gutten, å de har kjeftet en del på han, til og med sendt han på rommet en god del siden jeg kom hit. Det er veldig ekkelt å være sammen med de, og de virker helt koko i hodet. De er barnslige, oppfører seg som småonger hele tiden, spøker veldig mye, å de er ikke artige i det hele tatt!... Hver dag jeg vokner, gruer jeg meg til å gå ned til dem. Jeg liker meg ikke hær, og kan ikke si at jeg trives i det hele tatt. Jeg har kanskje bare vært hær i 3 dager, men jeg vet om jeg trives eller ikke, eller om jeg noen gang kommer til å gjøre det. Dette er ingen god plass å være vertsfamilie. Huset er falleferdig, og i dårlig stand, for dårlig til å ta inn andre elever vil jeg si. Familien oppfører seg umodent, og de bor ute i bushen. Jeg bor ca 15 min kjøring fra sivilisasjon, det er ikke en drit å finne på hær jeg bor, verken i huset, eller i byen. Byen er noe dritt.. Det er ingenting for ungdommer. De sier der er kino å sånt hær, men jeg har ennå ikke sett den. Det er ikke mye til "by" denne plassen. Det er akkurat som å være i Skrova, bare med flere hus, å større mellomrom mellom folk. Ikke mye butikker heller. Det er ingenting å bruke penger på hær. Og jeg kjeder ballene av meg hær!.. Hadde jeg vist at det skulle bli slikt, så hadde jeg aldri dratt hit!.. Folk sier jeg må være positiv å slikt, å at det er normalt å ha det slikt den første perioden. Men jeg vet nå ikke helt. Skolen begynner ikke før den 28. August, så 13 dager til i dette hølet, kommer til å gjøre meg gal!

De sier at hvis jeg sliter hær, og ikke syns noe om dette, så skal jeg liksom barte ta det opp med områdesrepresentanten min.. Meeeennn... Hun stoler jeg ikke på. Hun er alt for god venn med vertsfamilien, så å si noe domt om familien til henne er kanskje ikke så lurt. Hun har allerede sladret en gang på noe jeg sa bare til henne. Jeg spurte henne om vertsfamilien hadde noe imot tattoveringer, siden de er kristende, å jeg har en tatto. Dagen etterpå spurte vertsmoren om hvordan type tatto jeg hadde. Så der ser du, hu sladrer. Og jeg nevnte angående bytting om familie, om hvordan det fungerte. Hun sa at hvis jeg ikke trives hær, så skulle vi ta det opp med familien om hvordan vi kunne gjøre det bedre. Noe jeg IKKE vil gjøre, jeg skal faen ikke ta noe opp med familien, vil jeg bort, så tar jeg en taxi bort, og områdes. rep. får hente tingene mine senere, og jag kan godt bo på hotell i mellomtiden, til de finner meg en ny familie. Så langt kan jeg ikke si at jeg trives, får håp at alt blir bedre når skola begynner, å når jeg har fått nokken vænner.

Men akkurat nå, så er ikke alt så bra. Vil liksom bare ta neste fly, å komme meg bort. Men jeg skal gi denne familien en mnd eller to. Blir det ikke bedre, så stikker jeg!... jeg løper tilbake til flyplassen om det er det som kreves!...
Har nå vært hær ett par flere dager, å jeg vantrives mer og mer. Jeg vil bort! Jeg blir dårlig i magen av å tenke på at jeg skal ned til dem. Og tanken på at jeg skal tilbringe et helt år i dette huset får meg til å nesten spy! (Seriøst).
Hær om dagen ble jeg presentert for to gutter, en på 19, og den andre 17. Jeg ble med dem i et bursdags selskap, og etter det dro vi hjem til han 17-åringen å så film. Og jeg ente opp med å sove over hos han. Når jeg voknet opp i et nytt hus, med nye mennesker, følte jeg meg mye bedre. Jeg hadde det mye bedre dær enn jeg har det hær jeg bor.
Jeg ville heller ha bodd dær enn å bo hær. Dær var det ikke ekkelt å være, det var som om å være på besøk hos en kompis i Norge. Så hadde jeg fått en slik familie, så hadde jeg ikke trengt å skrive denne bloggen om hvor ille det er hær, eller noe som helst.
Det jeg bruker tiden på nå er å prøve å komme meg bort hær ifra, jeg har ikke betalt tusener av kroner for å bo skauen, hvor det er ingenting å gjøre, hvor folk kun møtes 2 ganger i uken, å det er i kirken i dette tilfellet. Jeg valgte å dra til USA for å oppleve nye ting, å dette er det eneste jeg opplever. Gress, veier, små hus, Mc-Donalds og laaaaaange kjedelige dager. Greit, dette er annerledes, men HALLO!..Mine Amerika drømmer er knust! Jeg er DYPT skuffet over Amerika. Det er ikke slik du ser det på TV (Har aldri trodd det heller), jeg viste det var annerledes, men dette er en katastrofe! Jeg er skuffet.... Jeg vil bort.. :-(